Blogging i skolen - nytt og spennende!

Vi er nå i gang med å blogge i klassen min. Det var en ivrig gjeng som startet opp, og de syntes nok læreren brukte alt for lang tid til å informere om både det ene og det andre. Men de var tålmodige og lydhøre.


Jeg har i et tidligere innlegg vært inne på hvilke utfordringer som dukket opp i forbindelse med at jeg bestemte meg for å starte opp med blogging i klassen. Jeg har løst disse på følgende måte:

Aldersgrense:

Jeg sendte ut brev til alle foreldrene, hvor jeg ba dem om å skrive under på om de tillot/ikke tillot deres barn å blogge i skolesammenheng. Jeg fikk ingen negative tilbakemeldinger.

Bloggsted:
Jeg avgjorde i samarbeid med IKT-ansvarlig på skolen at vi skulle bruke blogspot, da de ikke er reklame på disse sidene.



Hva skal elevene blogge om?

Vi har diskutert dette på trinnet og kommet frem til at vi i all hovedsak skal ha en faglig vinkling på bloggene våre. Samtidig ønsker vi ikke å drepe elevenes skriveglede ved å styre dem for mye hele tiden. Elevene skal blogge om fagstoff, men kan også skrive om fagene de har - hva de jobber med, hva de liker eller eventuelt ikke liker.  Vi har også åpnet for at de kan skrive om sosiale sammenhenger på skolen eller i skolens regi.


Antall blogger:

Jeg var litt betenkt over å skulle administrere tyve blogger, og dette luftet jeg på studiet og fikk et tips om at det gikk an å la flere elever ha ansvar for samme blogg - og slik ble det. Jeg opprettet en bruker med to blogger. Halve klassen har da ansvar for den ene bloggen, mens den andre halvdelen har ansvar for den andre. Videre er disse gruppene delt inn i mindre grupper bestående av tre til fire elever, som skal ha et overordnet ansvar for at det holdes liv i bloggen hver uke.

Her finner dere resultatet av vår første bloggøkt:

Blogg gruppe 1

Blogg gruppe 2

Så godt med faglig påfyll!

Da har vi avsluttet samling nummer to på Norsk 2-studiet, og jeg opplever stadig at det blir sagt nyttige ting som man kan ta med seg rett inn i klasserommet. Noe kommer selvsagt fra foreleserne, men med tretten medstudenter i rommet, er det stadig noen som har tanker og ideer om hvordan man kan løse ulike problemstillinger.

For eksempel:

• Jeg pludrer i vei om at jeg planlegger å blogge med mine 7.klassinger og gir uttrykk for at jeg er bekymret for at jeg ikke skal klare å følge opp tyve blogger på en god nok måte. En av mine medstudenter foreslår da at jeg kan dele klassen inn i grupper og la hver gruppe ha ansvar for en blogg. Kjempegod idé! Den kjøper jeg tvert! Dette vil lette mitt arbeid betraktelig, og samtidig vil elevene kunne gi støtte og hjelp til hverandre når de jobber med bloggen. 
• Et annet nyttig moment som ble nevnt av foreleser, er bruken av førprøver i undervisningen. Elevene testes da i et tema før de begynner å jobbe med temaet. Dette bevisstgjør elevene på det de allerede kan om emnet, og hva de trenger å ha fokus på i løpet av arbeidsperioden. Det er svært viktig for alle som skal lære noe å vite hva det er man skal lære, før man starter på læreprosessen. Man må stille inn hjernen på rett kanal, ellers vil læringutbyttet bli lite. En førprøve kan være en god måte å forberede eleven på hva som skal komme. Hvis elevene så testes i etterkant av arbeidet med samme prøve, vil de se sin egen fremgang svært tydelig.
• I tillegg vil jeg nevne alle de tips man får om ulike dataprogram - f.eks. Scribus - som man kan laste ned gratis fra nettet og ta i bruk i klasserommet. Denne typen program kan være med på å inspirere elevene til kreativ tekstskaping. Kjempeartig! Og absolutt i samsvar med K06: 
  
  Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.  

Blogging på barneskolen.

Bildet er hentet fra TeckTalk 4 WV Teachers

Etter forrige samling, dro jeg tilbake til skolen med en tanke i hodet: Jeg skulle blogge sammen med elevene mine! Jeg tenkte dette er et perfekt verktøy å bruke som motivasjonsfaktor for
7.-klassinger som er litt lei av alt som har med undervisning å gjøre. Jeg tok kontakt med dataansvarlig på skolen og meddelte ivrig at DETTE ville jeg gjøre! Han syntes det var bra, MEN at det var en del ting jeg måtte huske på før jeg/vi gikk i gang. Ja, det burde jeg jo ha skjønt...


Det er nettopp sånn det er, og - for all del - sånn det må være! Det er mange ting som må planlegges før man kan slippe elever løs med å offentliggjøre ting, hva det nå enn måtte være, på Internett. Det er mye som må planlegges. Ikke minst må man tenke gjennom om de er gamle nok. Ja, hvor gamle bør egentlig ungene være før man slipper de løs på nettet?

For det første: I følge skolens dataansvarlig er det 13-årsgrense på blogging. Jeg vet ikke om dette bare gjelder enkelte blogssteder, eller om det er en generell aldersgrense. Det fører i alle fall til at man i en 7.-klasse må innhente tillatelse fra foreldrene hvis man ønsker å blogge i undervisningsøyemed.

For det andre: Hvilket blogssted skal man bruke? På en del av blogsstedene er det mye reklame. Er det noe vi ønsker å ha med på en skoleblogg på mellomtrinnet? Eller på ungdomsskoen for den del?

For det tredje: Hva skal elevene blogge om? Skal de få blogge om det de vil, eller er dette et lærerstyrt undervisningsopplegg?



For det fjerde: Det er viktig at elevene får tilbakemelding på det de skriver, ellers blir det hele meningsløst. Det krever en del av en lærer å holde oversikt over tyve blogger, så kan dette gjøres på en annen måte? Kan det opprettes responsgrupper blant elevene, der de får i lekse å gi hverandre tilbakemeldinger etter gitte kriterier?



Ja, dette var bare noen av de spørsmålene som meldte seg da jeg satte meg ned for å tenke. Det er helt sikkert mange flere, og flere vil sikkert dukke opp når vi er i gang. Men i gang skal vi! Vi skal starte med å bruke bloggen i norsk når vi skal jobbe med hvordan vi kan skrive bedre fortellinger. Stikkord er: stedsbeskrivelser, personbeskrivelser, metaforer, språklige bilder, synsvinkler osv. Dette er et nytt område for meg, så jeg er svært spent på hvordan dette vil gå. Følg med på bloggen min, hvis du ønsker å dra nytte av mine erfaringer!

Her er forøvrig et nyttig nettsted man kan bruke, hvis man er i tvil om fornuftig bruk av IKT i skolen:

Nettvett - bruk av data i skolen



PhotoStory - et enkelt og artig program!

PhotoStory er et fantastisk artig program, hvor man på en enkel måte kan sette sammen bilder, tekst og lyd. Det ferdige produktet ser veldig proft ut, noe som gir en god følelse av mestring.

Nettopp fordi det er så enkelt å bruke, samtidig som man kan lage ganske avanserte presenatasjoner hvis man bruker litt tid på det, gjør at programmet passer alle uansett alder.

Programmet kan virkelig være en motivasjon for elever som sliter med å skrive - her kan man få hjelp fra både bilder og lyd. Som en liten demonstrasjon av programmet, har jeg laget en liten photostory om PhotoStory. Lyst til å prøve? Programmet er gratis, så søk etter det på nett og last det ned! Lykke til!

Bruk av digitale verktøy i skolen

For mange lærere er det et fryktelig tiltak å ta datamaskinen i bruk i klasserommet, og det kan jeg godt forstå. Det kreves at man klarer å planlegge undervisnigen på en slik måte at det digitale verktøyet inngår som en naturlig del av skoledagen, og ikke kommer som "noe ekstra" i tillegg til alt annet - noe jeg har inntrykk av at det ofte blir. Man hører ofte blant oss lærere at "det tar så mye tid å skulle bruke data". Ja, det gjør det - all undervisning tar gjerne noe tid - så hvis bruk av en datamaskin skal komme på toppen av det man vanligvis gjør, går det hele gjerne i stå. Man klarer ikke følge elevarbeidene opp på en skikkelig måte. Dette kjenner også jeg på, som har fordypning i IKT og læring, så da undres jeg på hvordan de har det, de som nærmest har angst for alle tekniske "duppeditter".

Men hvordan kommer vi så problemet til livs? En del skoler og/eller kommuner, må nok bruke midler på å kjøpe inn utstyr som fungerer. Gamle, trege maskiner som går i heng, kan ta motet fra hvem som helst. Og så er det selvfølgelig viktig med opplæring. MEN det hjelper ikke med kurs og opplæring, hvis vi ikke bruker det vi går på kurs og lærer. Den kunnskap man ikke bruker, glemmer man dessverre bare alt for fort. Her må nok skoleledelsen inn å stille krav. I tillegg har alle lærere et personlig ansvar for å huske på hvilke grunnleggende ferdigheter vi skal legge til rette for i ALLE fag