Det føltes en smule merkelig i dag da folk forlot høgskolen å sa: God jul!
Men det er jo faktisk sånn at jula nærmer seg med stormskritt, og vi er halvveis i norsk 2-studiet - i alle fall med hensyn til samlinger!
På denne samlinga ble det presentert mange flotte framlegg av analyser av ulike læreverk i norsk - veldig interessant! I tillegg til dette ble mye av tida brukt til å snakke om hvordan vi kan inspirere og motivere elever på ulike trinn til å lese og skrive. Dette kan være en utfordring. Små og store kan slite med å finne motivasjon til å lese både skjønnlitteratur og fagbøker. Ofte hører vi at skolen dreper lese- og skrivelyst, og mange oppfatter skolen som kjedelig.
Det er fryktelig lett å fortsette i de sporene som allerede er opptråkket - gjøre de samme tingene som vi selv vokste opp med, og som vi kjenner så godt. Det føles enkelt, trygt, behagelig... og kjedelig! Hvordan kan vi få gjort noe med dette?
Vi fikk følgene tips av May Line:
- Lærer i rolle: Lærer går inn i en rolle når det presenteres et nytt tema i klassen, for å motivere elevene til å jobbe med det temaet.
- Rolleintervju: Her tar lærer eller en elev rollen som hovedpersonen i en fagtekst, og klassen kan stille spørsmål direkte til den personen teksten handler om."Hovedpersonen" kan godt være både dyr, mennesker og for så vidt en plante. Her er det bare fantasien som setter begrensninger. Den personen som går inn i rollen, må selvfølgelig sette seg godt inn i gjeldende tema.
- Litterær samtale: Læreren stiller her en del spørsmål til elevene som skal få dem til å reflektere rundt det de har lest. Spørsmålene kan være rettet mot både handling og språk. Man kan dele spørsmålene inn i tre kategorier: identifikasjons-, refleksjons- og overføringsspørsmål (Skardhamar 2001).
- Lesesirkel med rollekort: Teksten leses i grupper. Hver elev får en oppgave underveis i lesinga og under samtalen i etterkant, rollene varierer etter fokus:
- Opplyseren : Skildrer avsnitt i teksten, skaper bilde av person, hendelse, miljø
- Kobleren: Kobler ny tekst til noe han kjenner til fra før.
- Avsnittsguiden: Finne avsnitt i teksten som er morsomt, trist, godt skrevet e.l.
- Ordkunstneren: Leter etter spesielle ord i teksten og kommenterer disse.
- Regissøren: Hjelper gruppa å komme i gang med diskusjonen, og har ansvar for oppsummering.(www.lesesenteret.no)
Thomas påpekte for oss at det finnes flere måter å dokumenter et arbeid på - det må ikke nødvendigvis være den samme formen for rapport, logg eller referat i de former som vi vanligvis forbinder med disse begrepene. Hva med å lage naturfagsrapporten som en Photo Story? Eller film- og bokanmeldelser i Scribus?
Dette sier LK 06 om kompetansemålene for sammensatte tekster på 7. trinn:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
- bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
- vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner
- bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene
(
Kunnskapsløftet - Læreplanen i norsk)
Her er resultatet av min lek med Scribus i dag:
Hvorfor valgte jeg Harry Potter? Bøkene om den unge trollmannen av J. K. Rowlings er blant mine favoritter i denne sjangeren, og jeg tror de kan være med på å skape leselyst blant en del unge mennesker også, ikke bare blant gamlinger som meg.
