For mange lærere er det et fryktelig tiltak å ta datamaskinen i bruk i klasserommet, og det kan jeg godt forstå. Det kreves at man klarer å planlegge undervisnigen på en slik måte at det digitale verktøyet inngår som en naturlig del av skoledagen, og ikke kommer som "noe ekstra" i tillegg til alt annet - noe jeg har inntrykk av at det ofte blir. Man hører ofte blant oss lærere at "det tar så mye tid å skulle bruke data". Ja, det gjør det - all undervisning tar gjerne noe tid - så hvis bruk av en datamaskin skal komme på toppen av det man vanligvis gjør, går det hele gjerne i stå. Man klarer ikke følge elevarbeidene opp på en skikkelig måte. Dette kjenner også jeg på, som har fordypning i IKT og læring, så da undres jeg på hvordan de har det, de som nærmest har angst for alle tekniske "duppeditter".
Men hvordan kommer vi så problemet til livs? En del skoler og/eller kommuner, må nok bruke midler på å kjøpe inn utstyr som fungerer. Gamle, trege maskiner som går i heng, kan ta motet fra hvem som helst. Og så er det selvfølgelig viktig med opplæring. MEN det hjelper ikke med kurs og opplæring, hvis vi ikke bruker det vi går på kurs og lærer. Den kunnskap man ikke bruker, glemmer man dessverre bare alt for fort. Her må nok skoleledelsen inn å stille krav. I tillegg har alle lærere et personlig ansvar for å huske på hvilke grunnleggende ferdigheter vi skal legge til rette for i ALLE fag
